Utslipp per person
Transport, mat, klær, møbler og mobiltelefoner. Alt vi kjøper, forbruker og foretar oss fører til utslipp av karbondioksid (CO₂) og andre klimagasser. En del av disse utslippene oppstår i Norge – slik som utslippene fra en flytur mellom Oslo og Trondheim eller utslippene fra norskprodusert kjøttdeig. Disse kalles lokasjonsbaserte utslipp. Imidlertid skjer en stor del av utslippene utenfor Norges grenser – slik som utslipp fra produksjon av klær, biler og mobiltelefoner. Disse betegnes som forbruksbaserte utslipp.
Lokasjonsbaserte utslippsdata er bedre tilgjengelig fordi land som har signert Parisavtalen rapporterer lokasjonsbaserte utslipp til FN årlig. En felles beregningsmetode gjør det mulig å sammenligne utslipp mellom ulike land. For et helhetlig bilde av klimafotavtrykket per person, er de forbruksbaserte dataene likevel mer relevante.
Norge har ennå ingen systematisk rapportering av de forbrukerbaserte utslippene. Det er gjort enkeltstående undersøkelser og beregninger. I de ulike enkeltstående undersøkelsene er det beregnet at Norges forbrukerbaserte klimagassutslipp ligger mellom 9 og 13 tonn CO₂-ekvivalenter per person.
Miljødirektoratet har publisert to rapporter om Norges forbrukerbaserte utslipp. I den nyeste rapporten er utslippene fra forbruk per person beregnet til 14 tonn CO₂e. Hvis forbrukerbaserte klimagassutslipp publiseres på sikt publiseres jevnlig, vil vi inkludere disse dataene på tilnull.
Utslipp per person siden 1990
Når vi deler Norges CO₂-utslipp på antall innbyggere får vi tallet for utslipp per person. Siden 2010 har utslippene per person gått ned – både fordi utslippene har gått ned, og fordi vi har blitt flere mennesker å dele utslippene på. Utslippene per person i verden har vært nesten uendret de siste 15 årene. Utslippene per person i Norge er høyere enn utslippene per person i verden.
Når vi deler Norges utslipp av karbondioksid (CO₂) på antall innbyggere får vi et tall som sier lite om det individuelle klimaavtrykket, men det gir oss innsikt i hvordan Norges utslipp per innbygger er sammenlignet med andre land. For eksempel kan vi se at selv om Kina er verdens største utslippsnasjon er utslippene per person omtrent på nivå med utslippene per person i Norge.
Lavere klimagassutslipp – høyere CO₂-utslipp
Selv om CO₂ er den største bidragsyteren til klimaendringer, er det flere andre klimagasser som også har stor innvirkning, som metan og lystgass. Når vi beregner samlede klimagassutslipp, regnes alle klimagassutslipp om til CO2-ekvivalenter (CO2e).
I 1990 var Norges totale klimagassutslipp på 51,3 millioner tonn CO₂, mens de i 2025 var redusert til 44,1 millioner tonn (foreløpige tall).
I samme periode har CO₂-utslippene økt fra 35 millioner tonn i 1990 til 36,5 millioner tonn i 2025 (foreløpige tall).
Norges utslipp av karbondioksid er altså høyere i 2025 enn i 1990, selv om de samlede klimagassutslippene er lavere. Forklaringen er at utslippene av andre klimagasser, har falt mer enn økningen i CO₂-utslippene.
Nesten 1,3 millioner flere mennesker
I 1990 bodde det 4,2 millioner mennesker i Norge, mens folketallet i 2025 var på 5,6 millioner.
Selv om Norges CO₂-utslipp har økt siden 1990, har befolkningsveksten vært enda større.
CO₂-utslippene per person har derfor hatt en annen utvikling: fra 8,3 tonn CO₂ per person i 1990 økte de til 9,7 tonn per person i 2007. Etter 2007 har utslippene per person gått ned, og i 2025 var de på 6,5 tonn.
Globale utslipp per person er nesten uendret
Siden 1990 har de globale utslippene av CO₂ økt med over 60 prosent. Til tross for denne økningen har utslippene per person kun økt fra 4,3 tonn til 4,7 tonn, ettersom verdens befolkning har vokst i omtrent samme tempo som utslippene.
Kilder som benyttes for å vise utslipp per person:
SSB, Utslipp til luft, tabell 13931
Global Carbon Project, Our world in Data
Andre kilder:
Miljødirektoratet, utslipp av klimagasser fra norsk forbruk
WWF, Reducing Norway’s footprint - bringing our production and consumption within planetary boundaries.