Kjøttforbruk i Norge

Animalia er en norsk bransjeaktør eid av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF). Animalia publiserer årlig data for kjøttforbruk i Norge.

Kjøtt deles inn i to hovedkategorier: Rødt og hvitt.
Rødt kjøtt inkluderer storfe, svin, lam, sau og geit.
Hvitt kjøtt er kjøtt fra fjørfe, som kylling, kalkun, and og høne.

I de nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet, er det anbefalt å begrense forbruket av rødt kjøtt til 350 gram per uke eller lavere. Mengden gjelder ferdig tilberedt vare av storfe, svin, sau og geit. Viltkjøtt er ikke inkludert i anbefalingen om rødt kjøtt. Kostrådene er basert på hva som er bra for helsen.

Kjøttproduksjon og særlig produksjon av rødt kjøtt har også et høyt klimaavtrykk. Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge 2026 viser at hvis befolkningen gradvis endrer kostholdet og reduserer forbruket av rødt kjøtt i tråd med de nasjonale kostrådene, kan dette bidra til å redusere Norges klimagassutslipp med i overkant av 2,1 millioner tonn CO2e innen 2035. 

Forbruk av kjøtt i Norge

Kjøttforbruket i Norge måles i flere ledd av verdikjeden.

Engrosforbruk: tar utgangspunkt i hele dyret, inkludert sener, bein, avskjær og spiselige biprodukter.

Beregnet reelt forbruk: er en teoretisk omregning fra engrosforbruk fratrukket dyreskrott, skinn, sener bein og matsvinn i hele verdikjeden fra maten produseres og til den er spist eller kastet. Beregnet reelt forbruk er forbruk i rå vare. Det er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som beregner det reelle forbruket på oppdrag fra Animalia.

Ferdig tilberedt vare er spiseklart kjøtt. Det vil si når kjøttet for eksempel er kokt eller stekt. Når kjøtt tilberedes reduseres vekten på grunn av fordamping og fettavsmelting.

I 2024 var engrosforbruket av storfekjøtt i Norge 17,7 kg per person per år. Når bein, senere og svinn trekkes fra er beregnet reelt forbruk 12,7 kilo. Dette gir 8,6 kilo ferdig tilberedt og spiseklar vare per år eller 165,4 gram per uke.

Hva forklarer endringen i kjøttforbruket fra ett år til et annet?

Fordi det ikke finnes reelle, målte tall på hvor mye vi kjøtt vi faktisk spiser hver år, beregnes forbruket med utgangspunkt i omsatt engrosforbruk.

Kjøtt som blir produsert teller med i engrosforbruket også om det havner på et fryselager og ikke på et middagsbord. Store endringer i hvor mye som legges til etter tas ut av et fryselager slår derfor ut i store svingninger i engrosforbruket. Det kan gi et misvisende bilde i endring av befolkningens kjøttforbruk.